ARBËNIA
Would you like to react to this message? Create an account in a few clicks or log in to continue.

Thirrja e Frang Bardhit dhe ndergjegja shqiptare.

Go down

Thirrja e Frang Bardhit dhe ndergjegja shqiptare. Empty Thirrja e Frang Bardhit dhe ndergjegja shqiptare.

Post  ZEUS10 Sun Apr 26, 2009 7:10 pm

Prei Romæ, Dit nde Maai 30. nde vietete Chirstit 1635
GIξξE ATÜNE TARBENESCEVE GHI

Ta marrene mee zghieξune,
e mee zane.

Hoc est ad Epirotas, seù Albaneses Lectores.

Tue passune dite, e perdite (te dascunitee mij mbassi hina nde College) cuituem me ghisc zoppe Libre chesce me ndimuem mbe gnaane ghiuhene tane, ghi po bdarete, e po bastastarξohete saa maa parete vè; e maa fort me ndimuem giξξe atɣne ghi iane ndurξenite tine ɛot, e te Scintesse Kisce Cattoliche, es dijne ghiuhene Latine, paa tessijet as cusc smune scerbegne si duhete, paa te maξ error, e sai, hesaapete, ɛakonete, e Ceremoniatee Scintesse Kiscesse Romesse. Me ndɣ io pach mire me marre, e me ncheξɣem nghiuhet ze Letine mbe ghiuhet Tarbenesce gna Ditionaar, ghi tietre sascte vecesse gna Libre, ghi kaa ndeuetehe saa fiale, e saa emena iane, e gindene nde chete piesse Seculi: possi cuur me ξane, te Nieneɛet, ete Stasseuet, & Vienauet, ete Maleuet, ete Fuscauet, ete saa tiera cafsceue, ghi gindene ndene kielt, ende mbe kielt, possi cuur te tine ɛot, te Engiet, ete Scintenet &c. Isilli Libre me pelghiei, e mu duch se chiste meu chiene per ndoogna ndime, ndoonesse te pache, ete moritune prastu mbassi vdaasse Collegiet ze ɛognesse nde Lurijt, e ersce mb Rome prurξenit te Cuuendit Scint, ete Ndricimit Nduerscimit ɛot Upeschepit Sadrimesse tim Vunghie, pre emene Gieci i Barξξe, fissit sine, e ndoret sone scume iurte eiueiɣescim; izilli prei se dascunit se tine ɛot, e se Scintit A te Pape Urbanit VIII, ascte tasc crijuem e baam Argiupeschepi i Tiuarit, e hina nde Collegie te iane Scholarete, oò ata ghi zaane me vote mbasandai nder te paa feet me ctuem scintene ete vertetene feene tane, ɛuna fiil tue cheξɣem chete Ditionaar mbe ghiuhet tane, e cheξeua nssi giξξe ghisc muita, e mbassi essossa mu duch ipache, ei voghele; prasctu hina tue cuituem, e scroua mbe ghiuhet tane maa pare do te fallunaɛe, ghi kane ɛacon e bagnene Tarbenescete cuur se largu, oò stechetie mbuξ e mpichiene, tue vuum per nghiat tɣne ende mbe ghiuhet te Latignet: asctu ende do Prouerbia, oò te ξana, nze sijascit dissa kane ɛacon ei ξone Latignte, e dissa Tagliante: Do Aduerbia ende, e giξξe saa caffsceɛe iane nde chete zoppeɛe Libre iuuna fialle per fialle, e maa pare mbe dissa visse vuna Latinist, ani pernghiat, oò perfundit vuna Arbenist, e mbe te tiera vuuna maa par fiallene, e riestne Arbenist, ani perfundit Latinist, astu ghi, ata ghi te fedighene, ete duene me zane ghiuhene Latine maa mire e maa udob tu vigne. Persse vece dɣɣ caffsce (te dascunitee mij) me stɣne, eme nzitne meu fedigune eme ncheξɣem chete Libreɛe: epara chie me stijm bellegh giξξe atɣne ghi mundgnene me ncheξɣem ndoogna zoppe Libre per ndimete feesse, e te doresse sane: e dɣɣta, e mae ɛeelscime chie te paa dijtunitee giξξe atɣne (possi preca nde te ɛanet fijl te chesaai lettere) ghi scerbegnene kiscesse Scinte, Populit, e Famublijsse, e ξone scintene Mesce, e chendognene scintete Officia, mbe ghiuhet, embe hesaapit te Latignet, ete scintesse Ame Kiscesse Romesse, es nuche ndeghiognene, as nuche marrene vesct ghisc ξone, e ghisc zghieξene, ezia ascte te paa ditune, possi ξote Catoni, legere, et non intelligere negligere est, si cuur meξane zghiξ, e mos ndegò, oò mos meruesct ghisc zghieξ te paa ditune ascte. Prastu vlùs te dascunite ete vertɣtscimitee mij, per te miret taai, ghi ti vini crɣɣete, e mentte me giξξe ɛemere, e fighij chetij Ditionari, e te mos elessoni ndoret e mendiet che tue ta merni vesct, ete zini ghisc ξote, e ghisc mbson; e une upermetoign ghi per te vertete nde dasci pacheɛe meu fedigune chini me zane chessi Libri, nde mos tiet[r]e, me ndeghiuem ghisc urξenon Kalandari, [.]ò Ordinari, e giξξe Rubrichene. Rubriche [..]o meξane tietre vecesse ato fialletee cuchighie, ghi iane scruem, e stampuem nde Missaalt, Breuiaalt, e Ritualt tezijate defftognene e mbsognene ghisc duhete meξane, e ghisc duhete me lane, e mbe caresɣe meξane Offitiate, e Mescete, chete dite, chete iaue, e chete muei &c. e iane possi cuur Kallauɛi ghi deffton uξene Lufftetareuet, oò Stechetareuet, e me goditune giuchata echegie etɣne ghi tu diste, oò tu vurit cusc Kallauɛine, paa rene terretit sdijne cuξe me marre, e direscine: mbe chete scemeltɣre iane giξξe ata ghi chendognene Offitiate, e Mescete, e minstrognene, oò scerbegnene Scintete Sacramente, es ndegognene, ndemosse Rubrichene, persse tue mos dijtune me marre uξenee dereite, e si duhete meu ξane sod, e si nessere, ξone gne caffsce, e gne fialle pergna tietere, e ngarcognene faie, emcate ebdarene ndet caffscete tine ɛot ete spijrtit tɣne, possi uξetarete paa Kallauɛ. Ndierim tas ini scuɛuem nder cheto caffscemete paa ditune te trasce, sespatme ndime, e spatme Libre cuezignimi; ma tasc echine perpara sɣɣuet, ndesse mundeni me zane, e me marre uesct nghiuhet ze Letine ghisc u ascte neuoie; prastu nde mos dasci meu ngiuem, e meu loξune pacheɛe, uξom te dini se chendɣɣ tutie, as nditet se gɣɣghit perpare fachiesse tine ɛot skane meu veiɣem mboffijte escuɛete: Possi ξote vete cperbleessi ɣne Chirsti imesceriescim nde Ungijl te Scen Gionit 15. Nunc autem excusationem non habent de peccato suo. Sdesca melane paa ubaam me dijtune, sicundresse mbassi essossa, e pruξe euuna chete Ditionaarξ: e spuna Chescijltarit Cuuendit scint eiu lutsce ghite flite ɛoteniuet Cuuendit scint (te zitte iane Garξinai) me maa stampuem, izilli si epaa indɣ fort mire se echesce ncheξɣm nghiuhet ze Letine mbe Tarbenescet, e me permetoi me folle, e me ma raccomanduem ghite stampohete: asctu nder pach dit foli ɛoteniuet Garξinaiet, tezite mbassi endeghine tebaamene ederguene Miestrit Pellassit mee paam, e mee prouuem, e urξenuene mee stampuem: prastu une ubana eu Scroua chete lettere ghi ascte per para chesaai mbe ghiuhet Latine, me tezijet vdedicaua, eu falla chete Libreɛe possi ascte ɛaconi i Latignet, e mete peruute vporessita te neuoiscimine ξeene Arbenit, possi murden me paam cusc ndegon Latin. Ma tietre ciu ξom scam, vecesse vlùs giξξeve me te prugnete te me ndeieni ete me scuɛoni persse smuita maa mire mee ncheξɣem, mee mbuscune, e mee nderechiune; dissa tue chiene giξξe here nzane nde lettere, ende studie; e dissa tue mos passune scume mot me chà me raɛenuem, e me folle mbe ghiuhet tane, possi cuur harruem smerξne ndemend scume emena, e scume fialle mei vuum Arbenist: e ɛinima besse, se hina mee lane, e me mos vote parete me tà; maa mbe tieteret ane cuitoua, e medɣ maa mire me ncheξɣem giaa caffsce, se as giaa, persse, ndemos nghegnehem, mendiete se nder terretit epache drite veien, e cuscton scume. Vuledetne, e cuidesne vece Krijuessi i Kielet madì Vellaɛenitee dascune si ekam passune, e si ekam nde me rante fugia me ξane dorene, e me ndimuem se paa fatesse doresse Arbenesce, prastu per ɛinima me chete fedigheɛe saa ascte, e si dò ascte possi cuur tisc caffsce emaξe euueiɣeitescime, e mos, u vigne festijr me vruem per mue. I teni Stendosc.



Gjithe atyre arberesheve qe

te marre me zgjedhje dhe me zenka

Duke pasur dite per dite te dashurit e mi pasi hyra ne kolegj, kujtuam me qish [zoppe] liber, do te ndihmonte per te njohur gjuhen tone, qe po ndahet bastardohet sa me [paret ve], e me fort me ndihmuar gjithe atyre qe jane [ndurdhenite] ne zot e te [scinteshe] Kishe Katolike e [s] dijne gjuhen latine pa [tessijet] as kush shume sherben si duhet, pa te madh gabim e saj, hesapet zakonet dhe ceremonite e Kishes se Romes. Me ndy jo pak mire me mare e me kthye(perkthye) gjuhen latine ne gjuhe arberishte nje fjalor, nje tjeter qe seshte vecse nje liber, qe ka nder te sa fjale, e sa emera jane, e gjenden ne kete shekullin e peste, posi kur me thene te [Nienezet] e te [Statute], e te [Vienete] e te Malet[?] e te Fushavet[?].............

Ku jane gjuhetaret, ku jane filologet, ku jane studjuesit?
Vetem ne fjalorin e Frangut ka aq shume informacion per gjuhesine, historine, gjeografine tone sa do te mjaftonte te vije pikat mbi i per shume gjera qe i perkasin ketyre fushave.
Une i vetem, kam arritur te nxjerre shume informacion te vlefshem, per leksikun, strukturen dhe dialektet e shqipes, vetem duke lexuar kete liber. Mjafton te "perkthesh" rreshtat e mesiperm, per te arritur ne konkluzionin qe shqiptaret ishin nje race me nje ide shume te qarte per veten, dhe per historine e saj, ata kishin identitet, dhe kete identitet e vetnjihnin qe prej koheve me te lashta. Pse heshtet per kete? Pse ? Asnje komb tjeter nuk ka deshmuar ta njohe veten kaq mire, dhe me kaq vazhdimesi te kulluar nga e kaluara e larget. Nderkohe qe historia jone nuk njihet, dhe historianet tane nuk bejne minimumin e perpjekjeve per ti nxjerre ne drite keto fakte. Pse?
ZEUS10
ZEUS10
King
King

Male
Number of posts : 713
Location : CANADA
Humor : Great, the lightning during the anger greater.
Registration date : 2009-01-27
Points : 150
Reputation : 53

http://www.zeus10.com

Back to top Go down

Back to top

- Similar topics

 
Permissions in this forum:
You cannot reply to topics in this forum